Referat fra FFS-treff i Trondheim 2019

/>Referat fra FFS-treff Trondheim i 2019.

Lørdag og søndag 11. og 12. mai. I tillegg samlet tidlig ankomne deltagere seg til middag fredag kveld.

Arrangør var Region Trøndelag/Møre, og treffet ble holdt på Ringve Botaniske Hage i Trondheim.

Paula Sandvik, Marthe Gjestland og Thyra Solem hadde ansvar for treffet.

Vi ble ønsket velkommen med kaffe og kaker da vi ankom, og deltagerne satte straks i gang med å rigge utstillingen med mange fine produkter av soppfarget garn.

Komiteen ønsket oss velkommen og fortalte om programmet.

1. Årsmøtesaker v/Gry Handberg.FFS har nå 196 medlemmer, i utvalget sitter Anna Elise Torkelsen som leder, Inger Lise Walter, Inger Walker og Grete Hollerud som utvalgsmedlemmer og Gry Handberg er NSNF sin representant i utvalget. Utvalget har hatt 5 møter, 35 saker er behandlet. Planleggingen og gjennomføringen av 18 IFFS 2018 i Oslo har vært den største saken. FFS-treff 2018 ble holdt på Toten, der region Hedmark/Oppland var arrangør. Referater fra disse treffene har stått i NSNF sitt medlemsblad. Tre nyhetsbrev er sendt ut til medlemmene. FFS har også en Facebook-side, der Gry Handberg er redaktør.

   Regionskontaktene i 2018 er Toril Deildok (Oslo/Akershus vest), Gunvor Bollingmo (Buskerud), Åse Krømke (Vestfold/Telemark/Agder), Brynhild Mørkved (Nord-Norge), Trine Parmer(Akershus øst/Østfold/Utlandet), Betsy Samuelsen (Vestlandet), Astrid Schjellungen (Hedmark/Oppland) og Thyra Solem (Trøndelag/Møre).

I FFS-utvalget er i år Inger Lise Walter og Grete Hollerud på valg. Det kom ikke andre forslag fra deltakerne, og Inger Lise og Grete ble enstemmig gjenvalgt for 2 år.
Regionskontaktene velges for et år om gangen, Brynhild Mørkved ønsket ikke gjenvalg og Cathrin Nikolaisen overtar etter henne, May Berthelsen overtar etter Åse Krømke som heller ikke ønsket gjenvalg. Alle de andre regionskontaktene tok gjenvalg.

Brynhild Mørkved ble takket for sin innsats gjennom 27 år som regionskontakt, for all innsats som inspirator i soppfargermiljøet og for all den dokumentasjonen som hun har gitt oss om farging i Ottar-heftene, og Gry overrakte henne FFS sitt forkle og bærenett.

Planer for 2019:
FFS-treff i Trondheim,(som vi nå deltar på) oppgradering av brosjyren vår, lage og selge minnepinner i stedet for CD, som nå også skal utvides med laver til farging.
Vi ønsker forslag på nytt fellesprosjekt til 19 IFFS, som skal arrangeres på et foreløpig ukjent sted i USA i 2020. Det bør være lite i volum, enkelt og praktisk å ta med i bagasjen til USA, og av sopp- eller lavfarget materiale. Send forslagene deres til utvalget v/Lillemor Torkelsen, epost: lillemor1406@gmail.com

FFS-treffet i 2020 blir i Oslo.

2. Referat fra 18 IFFS i Oslo, v/ Inger Lise Walter.
   En fin oppsummering av våre mange aktiviteter på Soppfargersymposiet ble omtalt og illustrert med bilder av deltakere i aktivitet på workshop og utstillinger. Bilder viste også at det var mye kreativitet som foregikk utenom det oppsatte programmet, der deltagere inspirerte og lærte av hverandre.
   Referatet er som nevnt, publisert i medlemsbladet vårt.
3. Ingvild Espelien, foredrag om «Grå trøndersau og ullspinneriet. Demonstrasjon av garn.» 

   

   Ingvild er biolog og daglig leder i Selbu spinneri AS.
   I tillegg til å spinne garn til markedet, holder de foredrag og opplæring i spinning, sortering og ullforedling . De samarbeider også med andre spinnerier i Norge, og spinner garn av alle de norske sauerasene.
   Ingvilds foredrag var veldig interessant, med mange innfallsvinkler og ga oss mye informasjon om ulike sauerasers fibertyper, hvilken betydning de har for opptak av plante- og soppfarger og lysektheten på sauens farger.
   Grå Trøndersau er antagelig et resultat av en krysning mellom gamle saueraser, også med merinosau, som nok er årsaken til at Grå Trøndersau har så fin ull.
   Ullens fibertype har betydning for fargeresultatet: Dekkhårene – silkeaktig i farging, Marghår – tar ikke farge, Underull- som ofte er finfibret – suger opp mye farge.
   Av rasene er det Villsau grå, Pelssau grå og Gammel norsk sau (GNS) som har best lysekthet.
   Grå Trønder har finfibret ull med god spenst, lammeull er ofte svært finfibret og kan ha merinoull-preg, og den har mange nyanser av grå.
   Ingvild viste oss eksempler på farging av ulike nyanser av grått garn og hvitt garn, veldig mye vakkert!
   Tilslutt understreket hun den norske ullas gode egenskaper; det er robust og har varig kvalitet, er slitesterkt og vaskbart, velegnet til farging, og det varmer oss i alle slags vær!
   Det ble understreket hvor viktig det er å ha kontroll på alle ledd i produksjonen av ull til garn, fra klipping, vasking og annen bearbeiding!
   Ingvild fortalte om mange utfordringer når det gjelder internasjonal ullhandel, også fra forsamlingen fikk vi høre om uetisk behandling av dyra, spesielt i storproduksjon i utlandet. Ull blir også fraktet lange veier for å bli vasket, ofte i store mengder og med miljømessig utfordrende metoder.
   I det hele, et interessant og innholdsrikt foredrag med historiske linjer fra gamle norske tradisjoner til moderne næringsdrift i bruk av ull.



4. Johs Bjørgo fortalte om forsøket Lillemor Torkelsen, Ruth Solem og han gjorde i «Jakten på rosa og blått», farging med Fløyelspluggsopp Tapinella atrotomentosa. 

   Forsøkene gikk ut på å behandle garnet med ulike beisemetoder, også ubeiset, og ulike koketider. Forholdet mellom sopp og garn var 1:1. Soppen ble kokt henholdsvis i 60 min og 15 min. Garnet ble holdt i fargebadet henholdsvis i 25 min og 60 min, og temperaturen på badet var 55 og 80 grader.
   Vi fikk se et bilde av garn i fine lilla-grå og grå-grønn-blå farger, hvor konklusjonen var:
   Soppen må kokes lengre enn 15 min. for få lilla-grå farge. Ubeiset garn gir lysere lilla-grå enn alunbeiset garn. Tinnbeiset: Grå-grønn-blå farge ble mørkest etter utkoking av soppen og farging i 60 min.
   Jernbeiset: farging i 60 min. ved 80 grader gir mørkere grønn farge enn ved 25 min. ved 55 grader.
   Etter lyseksponering viste det seg at ubeiset garn hadde dårlig lysekthet, mens alle de andre prøvene viste god lysekthet.
   For å oppnå sterkere rosa farge med alunbeiset garn og grønnblå farge med tinnbeiset garn, gjorde de et forsøk med veldig sterkt bad, hvor forhold mellom sopp og garn var 10:1.
   1 kg tørket fløyelspluggsopp ble kokt i 1 time. Fargebadet med 100g alunbeiset garn varmes til 55-60 grader, halvparten (prøve 1)av garnet skylles raskt og holdes ved denne temp. timen ut. Resten av garnet (prøve 2) varmes videre til 70-75 grader, holdes der i 60 min.
   Det tinnbeisete garnet (prøve 3) legges i «restebadet» i 60 min. i 80 grader.
   Konklusjonen på dette forsøket var at det ikke ble rosa farge ved veldig sterk fargebad, men ved badet i 70-75 grader i 60 min., fikk garnet en pen porfyr-aubergine-farge. Tinnbeiset garn ga mørk blå-grønn farge.
   Lyseksponering på prøve 1 viste god lysekthet, prøve 2 var mindre lysekte og ble brun-grønn, prøve 3 viste god lysekthet. (referanser: Hjørdis Lundmark og Hans Marklund: Färgsvampar og svampfärgning, 2009 s.93)

5. Simen Bretten: Moskusen på Dovrefjell. 

   
   Moskus-forvaltningen styres av Miljødirektoratet, og det er Statens naturoppsyn (SNO) som utfører det praktiske arbeidet i feltet. Det har vært Simen Brettens sitt ansvar, han er nå pensjonert fra det, og en av sønnene deres har overtatt som bl.a. fagansvarlig for registering og oppfølging av moskusen.
   Moskusen er satt ut på Grønland, i Alaska og i Norge. Den er svak for sykdomsoverføring fra andre dyr og tåler dårlig kystklima. På Dovre holder de stand. I 1953 var det 51 dyr på Dovre, i 2015 ca. 250. Det er ønskelig å holde bestanden på ca. 200 vinterdyr. Det blir jakta på dyra for å holde bestanden på ønsket antall dyr.
   Simen viste oss skalle av hunndyr og hornet til et hanndyr, som viste oss at dette er store og kraftige dyr! Kampene mellom hanndyra går hardt for seg!
   Simen ga oss historier om naturopplevelser på Dovre, storslåtte omgivelser, og om møter med dyr.
   Vi fikk høre fortellinger om hvordan mennesker må forholde seg i evt. møte med moskusen, det er «bare» å legge på sprang vekk fra dyret, da skjønner de at de har skremt oss, godter seg over det, og følger ikke etter.
   Simen og kona Elin viste oss ull og ragg fra moskus, bunnulla er veldig myk og god, og vi fikk se og kjenne på spunnet garn og strikka produkter, og såler laget av ragg som viser seg å være meget varmende.
   Familien Bretten er virkelig gode ambassadører for Dovre, dyrelivet, naturopplevelsene og bruken av våre naturresurser.
   Simen avsluttet foredraget med diktet: Når kvelden kjem, av Hans H. Nystuen. Et stemningsdikt om hans opplevelser på og følelser for Dovrefjell.Lunsj og utstilling.

   Paula, Marthe og Thyra hadde laget og serverte oss tre forskjellige og smakfulle supper til lunsj, Trøndersodd, neslesuppe og gulrotsuppe, med godt brød til.

   Utstillingen viste som vanlig stor kreativitet av produkter og nydelig farget garn.

Medlemmenes 5 minutter.

a. Barbro og Mikael Wingård fortalte om Barbros forsøk med å farge med rabarbrasopp Chroogomphus rutilus.
Det er sopper, bl.a. rabarbrasopp, som ikke gir noe særlig farge ved å løse den opp i vann, så hun ville forsøke med å løse den med etanol.
Testet med rødsprit utspedd til 70 %.
1 del fersk sopp løses i 1 del sprit. Det fikk stå i 24 timer, siden speddes det med 5 deler vann og lot fargebadet småkoke en stund, la deretter alunbeiset garn i fargebadet. Etter en time fikk garnet en fin mørk rosa farge.
Det mistet en del farge ved lyspåvirkning.

Barbro inviterte oss til å komme til Gysinge på fargesopptreff 19. – 23. september 2019.

b. Ingeborg Granlund tok vare på en del hengestry Usnea dasypoga fra et tre som var felt. Ville gjøre et forsøk på å farge med det.
Hun pakket sammen hengestry og ulltrøye, la det i en stekepanne med vann, satt det i stekeovnen over natten i 60-70 grader. Ulltrøya var ikke beiset. Trøya ble fint brunfarget, som om den var batikkfarget.

c. Elin Bretten lærer en del av deltagerne å spinne på håndtein. Det var mange ivrige deltagere og det ble spunnet mange meter med ulltråd.

Alternativt til de som ikke deltok på spinning, tok Thyra Solem med resten av deltagerne på vandring i Ringve Botaniske Hage. Tross at det var tidlig vår, var det mange blomstrende planter å se på vandringen. Thyra guidet deltagerne rundt i en hage som hun tydelig var godt kjent i.

Plantene i botanisk hage er levende samlinger som brukes til forskning, undervisning og bevaring av truete planter. Samtidig formidler hagen kunnskap om det botaniske mangfoldet og om plantenes betydning for mennesker og dyr. Plantene i botanisk hage er derfor både utstilling og vitenskapelig samling.
Det er inndelinger i ulike hager, bl.a. Engelsk hage, Primulahagen, Renessansehagen, og et Arboret der det vokser trær og busker fra den nordlige halvkule. I dette området hadde det blitt nødvendig å hogge en del trær, det ble for tett.

Da tok de kontakt med en dyktig treskjærer, Oliver Vogt, som med motorsager i alle størrelser, forvandlet stubbene, som var hogd 2 meter over bakken, til fantastiske kunstverk som nå står rundt i arboretet. Det er mange slags dyr og fugler som nå kan sees i dette området.

Middagen spiste de fleste av oss sammen i Tyholttårnet. Fantastisk å sitte i tårnet, som beveger seg rundt, og se ut over Trondheim!

Søndag 12. mai
Vi møtte opp i Trondheim Kunstindustrimuseum for å få en omvisning i Jubileumsutstillingen til Hannah Ryggen og hennes tepper av plantefarget garn.
Direktøren i museet, Åshild Adsen, viste oss rundt og fortalte om Hannah Ryggens liv og virke som billedveverske.
Svenske Hannah flyttet til Ørlandet sammen med sin mann Hans Ryggen i 1924.
Til å begynne med spant og farget hun garnet sitt selv, men fikk senere garnet spunnet av andre.
Motivene i hennes bilder viser hennes klare politiske standpunkt, og hun var ikke redd for å stå ved sitt syn. Den store redselen var at fascistiske ideer skulle spre seg i Europa. Da vevde hun teppet «Etiopia» i 1935, som en protest mot Mussolini og Italias innmarsj i Etiopia.
Hun vever en lang rekke tepper mellom 1937 og 1947 hvor hun henter motiver fra nazismens grusomheter og motstandsbevegelsens kamp for norsk frihet.
Andre motiver har kvinnepolitisk innhold og er en hyllest til kvinner. Et svært personlig teppe er «Mors hjerte» fra 1947. Datteren til Hannah og Hans, Mona, fikk epilepsi som barn, så teppet er et uttrykk for selvopplevd sorg som mor.

Det var en stor opplevelse å bli vist rundt av direktør Åshild, hun delte av sin kunnskap og fortalte med innlevelse om Hannah Ryggens og de andre kunstnernes tepper. Det siste bildet vi fikk se heter «Vi lever på en stjerne» fra 1958, og har hengt i Regjeringsbygningen og ble noe skadet av bomben i 2011, et veldig stort bilde som nå henger i en trappeoppgang i museet. Det ble bestemt at det ikke skulle repareres fullstendig, så sårene som teppet fikk, er fremdeles noe synlig.

Etter omvisningen i museet var FFS-treffet for 2019 over, og vi takker Paula, Marthe og Thyra for et vellykket og godt gjennomført arrangement!

Referent var Grete Hollerud            Fotografer var Inger Lise Walter og Grete Hollerud