En av soppfargingens pionerer er død
«I frihetens fantastiska ljus, från USA till Sverige, kom jag med musik i hjärtat. Med drömmar
om liv och världen som min scen. Jag fann glädje i varje steg, en evig melodi»
Ja, Carlas glede i musikken fikk soppfargerne også ta del i. Hennes livlige og fantastiske
fløytespill glemmes ikke. Men nå skal Carla minnes for det store arbeidet hun la ned for
soppfargerne i Norden. Vi har lært utrolig mye av henne. Jeg har vært heldig å møte Carla på
internasjonale symposier gjennom mange år.
Carla kom i kontakt med det gryende soppfargermiljøet i California gjennom sin gode
venninne Dorothy Beebee. Tidlig møtte hun også Miriam Rice som eksperimenterte med
sopp til farging og delte sin verdifulle kunnskap med oss. Jeg møtte Carla i 1985 på det første
IFFS jeg deltok på. Det var i Danmark, på feltstasjonen i Sorø. Carla hadde da laget sin første
DVD om soppfarging. Denne ville hun vise oss. TV fantes ikke på feltstasjonen, men det
bremset ikke Carla – noen av oss måtte bli med til byen for å leie utstyr!
Carla hadde sammen med sin daværende ektemann, kjemikeren Erik Sundström skrevet
boken «Färga med svampar» i 1982 – en av nyttigste bøker om soppfarging – alt vi trenger å
vite om soppenes pigmenter og kjemiske sammensetning, etc., fant vi i denne boken. Senere
i 1985, skrev Carla sammen med Erik Sundström og Miriam Rice «Skapa av svampfärgat
garn».
Carla deltok i 1990, da Nyttevekstforeningen arrangerte IFFS på Voss, det femte i rekken.
Her introduserte hun dampfarging. Hatter av forskjellige fargesopper ble stukket inn i en bunt
fuktig strikkegarn. Til dampingen hadde hun bruk for en «grønnsak–koker» – det var utstyr
som vi ikke hadde, men dette ordnet hun selv ved å kjøpe en kjele på Voss, se foto. Etter
hennes demonstrasjon, fortsatt mange norske soppfargere å farge silkeskjerf etter denne
metoden – sopphatter ble langt i mønster på silken – og mange flotte produkter har vi hatt
gleden av å se.
Jeg møtte Carla på alle symposier frem til og med 2014. Hun hadde alltid noe nytt å
bidra med. I Gysinge i 2010, hadde hun med seg sin «pannmur» – en slags bryggepanne –
hvor fargingen foregikk over åpen ild og det fargete garnet ble skylt i sjøen. Vi andre
workshopledere holdt workshopene våre innomhus! Carla var også åpen for å lære nytt.
Barbro Wingård introduserte henne for «flammefarging» av garn, og i 2012 i Jaca var hun
med på Barbros workshop der.
Carla og hennes glødende interesse for soppfargingen, vil ikke bli glemt – hun har satt
sine spor på begge sider av Atlanteren.
Fred over hennes minne.
Anna–Elise Torkelsen
Carla demonstrerer dampfarging på Voss i 1990.
Bildet øverst på siden er fra Carlas egen Facebook-side