Kurs i soppfarging i Oslo 8 – 10. november 2024

 

Foto:  Sofie Railo
Foto av farget garn: Anne Elisabeth Scheen

 

Endelig var helgen her for kurs i soppfarging! Kurset ble holdt i Kragskogen barnehage.  Vi var 11 deltakere med svært ulik erfaring. Kursleder var Lillemor Torkelsen. Hun hadde gjort grundig forarbeid og stilte med masse utstyr, kjeler og termometre, og ikke minst ferdig beiset garn. Soppen hadde vi med selv. Vi hadde på forhånd meldt inn hva vi hadde av tørket sopp, og fikk beskjed om hvilke arter med tørket sopp vi skulle ha med.

 

Kurset startet fredag kl. 18. Da fikk vi en hyggelig og lærerik teori med gjennomgang av fargesopper, beising av garn og fargemetoder.  Deretter ble vi delt i tre lag. Lag A skulle jobbe med rødskiveslørsopp, rørsoppblanding og gulrandkjuke. Lag B blodslørsopp, sennepslørsopp og tjærekjuke, og lag C skulle jobbe med besk svovelsopp, fløyelspluggsopp og kanelkjuke.  Lagene skulle nå knuse soppene (unntatt kjukene) for å bløtlegge dem over natten. Rørsoppene ble knust og lagt i nylonstrømper før bløtlegging.  Det ble litt hektisk, men vi kom i mål og ble ferdig innen den oppsatte tiden.

 

Lørdag startet vi opp med å koke fargesuppene og farge garn. Vi rakk å farge i 2 bad også denne dagen. Alt garn ble skylt etter farging, deretter «sentrifugert» manuelt ved å slenge garnet rundt i en sirkel. Så ble garnet hengt i tørkeskap for å tørke. Lørdag klargjorde vi også kjukene for bløtlegging over natten. Mer om dette under beskrivelse av prosessene art for art.

 

Søndag startet vi opp med farging av kjukene. Mens garnet tørket i tørkeskap lagde vi merkelapper. Til slutt nøstet vi alt garn og lagde fargeprøver til alle. Garnet ble deretter fordelt slik at alle fikk med seg to nøster hjem. Alle virket veldig fornøyde med kurset, og det ble opprettet en Facebookgruppe for utveksling av bilder.

 

Mer om prosessen for de ulike soppene:

Rødskiveslørsopp (forhold 1:1)

Bad 1

• 100 g tørkede sopphatter ble oppbløtt i vann med ph 7 over natten
• Sopp kokt ved 80 grader i 15 minutter, deretter silt
• pH i badet ble justert med salmi til pH 7–8
• 50 g alunbeiset garn og 50 g tinnbeiset garn i samme bad
• Garnet kokt ved 80 grader i 15 minutter
• Garnet ble deretter lagt over i rent vann med samme temperatur, og kokt videre ved 80 grader fargetiden ut (total fargetid 1 time)

 

Bad 2:

• Soppresten ble tilsatt vann og kokt 45 minutter, deretter silt
• 50 g alunbeiset garn kokt ved 80 grader i 1 time

 

Kommentar: I bad 1 gir rødskiveslørsopp rød farge på alunbeiset garn, og en klarere rødfarge på tinnbeiset garn. Bad 2 ga en litt mer brunlig rødfarge.

 

 

 

Blodslørsopp (forhold 1:2)

Bad 1

• 50 g sopp ble oppbløtt i vann med ph 7
• Sopp kokt ved 80 grader i 15 minutter, deretter silt
• pH i badet ble justert med salmi til pH 8 +
• 50 g alunbeiset garn og 50 g tinnbeiset garn i samme bad
• Garnet kokt ved 80 grader i 15 minutter
• Garnet ble deretter lagt over i rent vann med samme temperatur, og kokt videre ved 80 grader fargetiden ut (total fargetid 1 time)

 

Bad 2:

• Soppresten ble tilsatt rent vann og kokt ved 80-90 grader 45 minutter, deretter silt
• pH målt til 6
• 50 g alunbeiset garn kokt ved 80 grader i 1 time

 

I bad 1 gir blodslørsopp kraftig rød farge på alunbeiset garn, og en litt lysere og klarere rødfarge på tinnbeiset garn. Bad 2 ga en litt svakere rødfarge. Fargen på blodrørsopp er skarpere enn fargen fra rødskiveslørsoppene.

 

Sennepslørsopp (forhold 2:1)

• 200 g sopp ble oppbløtt i vann
• Sopp kokt ved 80 grader i 1 time deretter silt
• 50 g tinnbeiset garn og 50 g jernbeiset garn i samme bad, pH var 6
• Garnet kokt ved 80 grader i 1 time

 

Kommentar: Sennepslørsoppen ga en noe overraskende fargetone. Den tinnbeisede fikk en guloransje farge, mens den jernbeisede fikk en varm brungul farge.  Trolig skyldes dette at det har sneket seg med seg noe sopp med mer rødlig pigment.

 

Fløyelspluggsopp (0,6 :1)
Bad 1

• 60 g sopp ble oppbløtt i vann
• Sopp kokt ved 80 grader i 1 time deretter silt
• 50 g tinnbeiset garn og 50 g jernbeiset garn i samme bad
• Garnet kokt ved 80 grader i 15 minutter
• Det jernbeisede garnet ble deretter lagt over i rent vann med samme temperatur, og kokt videre ved 80 grader fargetiden ut (total fargetid 1 time)
• Det tinnbeisede garnet fortsatte i samme suppe, men pH ble senket med eddik fra 5,5 til 3 med formål om å få litt sterkere farge

 

Bad 2

• Det ble ikke laget noe bad 2, da det ble vurdert at det ikke var nok farge igjen etter bad 1.

 

Kommentar: Det jernbeisede garnet fikk en dyp grønnfarge. Det tinnbeisede garnet ble grått og en anelse skjoldete. Det ble også erfart at å bruke sterkere fargebad enn 0,6:1 ikke gir sterkere farge, men det gir mer restfarge til etterbad.

 

Besk svovelsopp (2:1)

• 200 g hatter av besk svovelsopp ble oppbløtt i vann over natten
• Soppen kokt ved 80 grader 1 time og deretter silt
• 50 g tinnbeiset og 50 g jernbeiset garn i samme bad kokt ved 80 grader i en time

 

Kommentar: Det ble tilsatt nesten en kork med Salmi (til pH 7/8) for å få kraftigere farge på den tinnbeisete. Det fikk da en lys gulfarge. Den jernbeisede fikk en lys beigefarge.  Generelt ble det lite farge fra den beske svovelsoppen. Det er usikkert hva det skyldes. En hypotese er at det bare var hatter, og at det sitter mer farge i stilkene enn i hatten. En annen hypotese er at dette var relativt gamle eksemplarer, og at yngre eksemplarer har mer farge.

 

Rørsoppblanding (2:1)

• 200 g tørket rørsopp ble knust og fylt inn i 2 knestrømper av nylon før de ble oppbløtt i vann over natten
• Sopp-strømpene kokt ved 80 grader 1 time, deretter tatt opp
• 50 g tinnbeiset og 50 g jernbeiset garn i samme bad kokt ved 80 grader i en time

 

Kommentar: Begge rørsoppene ble relativt lyse beige-brune. Den jernbeisede ble mørkere enn den tinnbeisede.

 

Kanelkjuke (0,2:1)

Bad 1

• Kanelkjuken ble revet på muskatjern før den ble kokt i vann i 15 minutter
• 10 ml salmiakk ble tilsatt, og soppen ble kokt videre i 45 minutter til
• pH ble justert til ca 8 (suppen ble ikke silt)
• 50 g alunbeiset og 50 g tinnbeiset garn i samme bad kokes i 80 grader i en time

 

Bad 2

• 50 g alunbeiset garn ble farget ved 80 grader i en time

 

Kommentar: Kanelkjuken ga en lys lilla farge. I første bad fikk det alunbeisede garnet en dypere tone enn det tinnbeisede som var lysere og en aning blåere. Garnet i bad to ble noe lysere.

 

Gulrandkjuke (1:2)

• 50 g gulrandkjuke ble delt i små biter og lagt i bløt over natten
• Den oppbløtte soppen ble kokt i bløtevannet i en time
• 50 g tinnbeiset og 50 g jernbeiset garn i samme bad
• Det tinnbeisede garnet fikk koke ved 80 grader i 15 minutter
• Garnet ble deretter lagt over i rent vann med samme temperatur, og kokt videre ved 80 grader fargetiden ut (total fargetid 1 time)
• Det jernbeisede garnet kokte i fargesuppen i ca 5 minutter til (totalt ca 20 minutter) før det også ble lagt over i rent vann for å koke fargetiden ferdig.

 

Kommentar: Det er mye farge i gulrandkjuke. Garnet som var beiset med tinn fikk en kraftig gul farge allerede etter kort tid, og det jernbeisede fikk en mørk brungrønn farge. For å beholde disse fargene, ble garnet kokt ferdig i vann og ikke i fargesuppen.

 

Tjærekjuke (4:1)

• 400 g tjærekjuke ble delt i små biter og lagt i bløt over natten, pH målt til 5,5
• Badet ble tilsatt salmiakk til pH 9 og kokt i en time, deretter silt
• 50 g alunbeiset og 50 g jernbeiset garn i samme bad ble kokt ved 80 grader i 50 minutter. pH ble justert underveis med salmiakk til pH 8.

 

Kommentar: Jernbeiset garn fikk en mørk gråbrun farge (støvet brun) mens det alunbeisede ble mer moskusfarget.

 

 

 Anne Elisabeth Scheen 2024