Anna-Elise Torkelsen
RØDSKIVESLØRSOPP og FALSK RØDSKIVESLØRSOPP
En av de mest populære fargeslørsoppene, har siden kjennskap om soppfarging kom til Norge, ubetinget vært «rødskiveskanelslørsopp», Cortinarius semisanguineus. Den gir ettertraktete røde farger – fra rent rødt til porfyr, alt etter hvilke beisemiddel (metallsalt) som benyttes.
BAKGRUNNEN for prosjektet. I over 40 år har ivrige soppfargere sanket sopper med røde skiver hver eneste høst, farget garn og silke, men ikke alltid vært like fornøyd med resultatet – skulle ikke fargen bli kraftigere rød? Samme oppskrift brukes, samme garnsort, samme soppmengde, samme beis og samme surhetsgrad i fargebadet – likevel ikke samme resultat, skuffende! Hvorfor – forslagene kom raskt. Årsaken kunne ligge i om soppen det var farget med var ung, gammel, voksested, etc. Fargeslørsopper med røde skiver er relativt vanlige og forekommer i sandig furuskog, i blåbærgranskog og i granskog med løvtrær. Kunne det være to nesten like arter man sanket i samme skog? Inneholdt disse ulike røde pigmenter som i ulike mengder påvirket resultatet?
PROSJEKT RØDSKIVEKANELSLØRSOPP 2020. Utvalget i Forum for soppfargere, Gry Handberg, Grete Hollerud, Inger Walker, Lise Walter og Anna-Elise Torkelsen laget sammen med Gunvor Bollingmo våren 2020 en prosjektbeskrivelse. Norges sopp- og nyttevekstforbund godkjente «Prosjekt rødskivekanelslørsopp», og det inngikk i Storsoppkartlegging, finansiert via midler fra Sabima. FFS inviterte soppfargerne og soppfolk ellers til å delta i prosjektet. Høsten 2020, den første sesongen, ble 37 prøver fra ulike deler av landet sendt til Balint Dima i Budapest for sekvensering. Stor var overraskelsen da svarene kom, vår «rødskivekanelslørsopp», viste seg å være et artskompleks av fire arter, og den var ikke den vanligste blant de fire. Det var derimot Cortinarius ominosus, en ukjent art? Prosjektet fortsatte i 2021, 2022 og 2023. Interessen for prosjektet økte, 320 kollekter, samlet av 42 innsamlere, er sekvensert. I tillegg til de fire artene, viser resultat fra sekvenseringen at andre fargeslørsopper er sendt inn, se liste.
FIRE ARTER. Den norske soppnavnkomiteen bidro raskt til å gi navn til tre av artene, men først ble ordet «kanel» tatt ut av navnet. Den vanligste arten C. ominosus overtok navnet rødskiveslørsopp. C. semisanguineus fikk navnet falsk rødskiveslørsopp. Disse to artene er svært like. Den tredje arten, C. cruentiphyllus, som har sterkt røde skiver, fikk navnet blodskiveslørsopp. Den fjerde i artskomplekset står nær C. semisanguineus, er ikke beskrevet, og kalles C. aff. semisanguineus.
HVA SKILLER ARTENE. Fargeslørsoppene het tidligere kanelslørsopper, underslekt Dermocybe i Cortinarius. Dette er relativt små til middelsstore sopper med rødbrun, olivenbrun til gråbrun hattfarge, gul til gulbrun stilk, ofte med slørrester og oransje til rødfarget stilkbasis. Skivefargen varierer fra rød, kanelbrun til gul i ulike nyanser. Hattfarge er ingen god skillekarakter, men det er skivefarge. Mikroskopisk er det få skillekarakterer, sporemålene er også ganske like. Det er minst 17 arter i Norge.
I felt kan tre av rødskiveslørsoppene i prosjektet, skilles ved å se på morfologiske og økologiske karakterer. Det er verdt å merke seg at rødfarge ved stilkbasis er en viktig karakter. Den fjerde, C. aff. semisanguineus er det mindre sekvensert materiale av til å gi sikre kjennetegn. Det er gjort 19 funn; Østfold, Oslo, Buskerud, Innlandet, Vestfold, Agder og Finnmark.
Rødskiveslørsopp C. ominosus er vanligst på sandig furumo, i tørr furu- og blåbærgranskog. Hatt 2-6 cm i diam., lysbrun til olivenbrun med pukkel; stilkbasis tydelig rødfarget. Skivefarge på frisk sopp kan variere fra ren rød til blassere rød. Funnet i Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Innlandet, Vestfold, Agder, Rogaland, Hordaland, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark; til sammen 156 kollekter.
Falsk rødskiveslørsopp C. semisanguineus er vanligst i blåbærgranskog, men finnes også i litt fuktig furuskog. Hatt 2-5 cm i diam., lysbrun til olivenbrun med pukkel; stilkbasis mangler rødfarge. Funnet i Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Innlandet, Møre og Romsdal, Trøndelag, Troms og Finnmark; til sammen 53 kollekter.
Blodskiveslørsopp C. cruentiphyllus er vanligst i fuktig granskog med einer, bjørk og fjellbjørk. Hatt 3-10-(15) cm i diam., honninggulbrun, blank, med tydelig pukkel; stilkbasis mangler rødfarge. Blodskiveslørsopp skilles fra de to andre ved hattfarge, blodrøde skiver og størrelse. Funnet i Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark, Trøndelag og Finnmark; til sammen 21 kollekter.
FARGING. Det er prøvefarget med de enkelte rødskiveslørsoppene. Blodskiveslørsopp gir den sterkeste rødfargen til ullgarn. Det er som forventet, mens rødskiveslørsopp og falsk rødskiveslørsopp gir ganske like røde nyanser. Prosjektet viser at de ulike røde fargene som oppnås, er avhengig av hvilken art det farges med, i tillegg til soppens alder, voksested og fargemetoder. Soppfargerne vil fortsatt få ulik farge på garnet sitt, men det gir også fargerne glede og impulser til eksperimentering, og til fortsatt sanking av rødskiveslørsopper, selv om det ikke alltid er «rene» arter i fargegryten.
RAPPORTERING. Det viktigste resultatet fra prosjektet som berører langt flere enn soppfargerne, er at rødskiveslørsopp ikke er en art, men et artskompleks. Soppfargerne registrerer sine funn og legger dem inn i Artsobs når de får svar på sekvensert materiale, men vi ser av dataene at det stadig registreres funn av C. semisanguineus falsk rødskiveslørsopp – er det av «gammel vane»? eller er det fordi mange kartleggere ikke er klar over at det er flere rødskiveslørsopper og at C. ominosus, er mye vanligere i våre skoger enn C. semisanguineus? Utfra prosjektets innsamlete materiale ser det ut til at falsk rødskiveslørsopp og blodskiveslørsopp har en østlig utbredelse.
Andre fargeslørsopper innkommet i prosjektet
Blodslørsopp Cortinarius sanguineus
Mahognyslørsopp C. phoeniceus
Rustskiveslørsopp C. pseudofervidus
Kanelslørsopp C. cinnamomeus
Gulkantslørsopp C. malicorius
Mørk kanelslørsopp C. pellstonianus (=sommerfeltii)