En nestor innen soppfarging gikk bort i mars 2020, 94 år gammel. Da farging med sopp ble kjent i Norge på slutten av 1970-tallet, var det flere som ble interessert i dette, og Enid var blant dem. Det var så absolutt en fordel at man kjente de soppene som inneholdt pigmenter som gjorde dem til fargesopper, og Enid hadde gode soppkunnskaper. Hun farget hjemme på eget kjøkken, og hun var med når Nyttevekstforeningen demonstrerte soppfarging. Det var særlig på Vår- høstsopptreffene i Botanisk hage på Tøyen at Enid stilte opp. Forum for soppfargere ble stiftet i 1992 og Enid var med fra starten. Hun deltok på de årlige nasjonale treffene og hun deltok på de internasjonale soppfargersymposiene – første gang på Voss i 1990. Enid var en ivrig fotograf, og hun dokumenterte alle treff og samlinger og laget et flott album som viser bilder av produkter som både norske og utenlandske soppfargere har laget. Heldigvis har vi fått digitalisert bildene som er tatt av de norske produktene, for et album er ikke så lett å ta med seg til treff og møter.
Fremgangsmåter ved beising- og soppfarging lærte vi stort sett av fargere i Danmark, Sverige og USA. Enid justerte for egen del flere beiseoppskrifter, for hun mente det ble brukt for mye kjemikalier – i tillegg oppfordret hun til at beisebadene kunne brukes flere ganger. Hun var også ivrig etter å bruke kaldbeising. Hun laget seg et prosjekt hvor hun sammenlignet kaldbeising med den vanlig brukte varmbeising. Resultatene viste at det var liten forskjell på garnfargene hun fikk enten det ble brukt kaldbeis eller varmbeis.
Enid farget mye garn, og hun strikket flittig mange gensere, vester, pullovere, luer og pannebånd til seg selv, til familien og for salg. På Vintersopptreffet og på utstillinger hadde hun med seg produkter. Det som mange husker Enid for er de koselige dukkene og bamsene i glade farger som hun laget.
Anna Elise Torkelsen/FFS-utvalget