Referat fra treff i Forum for soppfargere 2024 på Ringerike

Referat fra treff i Forum for soppfargere 2024 på Ringerike

 

Arrangør var region Buskerud og regionskontakt Gunvor Bollingmo. Treffet ble holdt på Ringerike Gjestegård på Hvervenkastet nær Hønefoss lørdag 27. april, hvor 45 glade soppfargere deltok.

Deltakerne var på plass allerede fra kl. 10.00 – noen for å stille ut ting til utstillingen og for å selge fargesopp og produkter, andre for å drikke kaffe og prate med gamle og nye soppfargervenner. Kl. 11.00 ønsket Gunvor Bollingmo velkommen og orienterte om dagens program.

Tema for årets treff var: „Hvordan farger vi? Innlegg og diskusjon om beise- og fargemetoder“.  Ave Tooming-Klunderud var første foredragsholder. Hun har tilegnet seg mye kunnskap om soppfarging og forteller villig om sine eksperimenter med beising og farging.

Etter en velsmakende lunsj og trivelig prat, var det tid for „Medlemmenes 5 minutter“

Gunvor Bollingmo – Sammenligning av fargestyrke fra tre ulike alunbeiser, en varmbeis,

og to kaldbeiser.

1. beis: Oppskrift: 25 g alun/100 g garn. Oppvarmet til 85 grader i en time.
2. beis: Aluntriacetat 2 % (kjøpes den fra Raffina består den av 100 g alun og 50 g krystallsoda + en oppskrift). Her lages beisesuppa etter hvor mange liter en vil lage. Beisebadet kan brukes til det ikke er mer væske igjen.

Oppskrift aluntriacetat: 100 g alun og 50 g krystallsoda løses i litt varmt vann.

Løsningen blir hvit/blakket – tilsettes 2,5 dl 35% eddik og løsningen blir klar.

Fyll opp med kaldt vann til det er totalt 5 liter.

Tørt garn dyppes i beisebadet og krystes forsiktig til det gjennombløtt. Jeg lot det ligge i 15 min. Garnet krystes slik at mest mulig beis kommer tilbake i beisebadet. Slik kan en beise til det ikke er mer væske igjen. Det kan beises opptil 1300-1500 g garn.

3. beis: Oppskrift: Alun og vann, 2% alun, det vil si 20 g alun/per liter vann.

40 g alun løses i litt varmt vann. Kaldt vann fylles på til to liter.

Tørt garn bløtes på samme måte som i oppskrift 2. To liter beis ble nok til 500 g garn.

 

Farging: Like mye garn fra de tre beisesuppene, totalt 100 g garn, ble farget samtidig i en fargesuppe av 100 g rødskiveslørsopp-hatter. Fargen på de tre feddene ble like kraftige.

Det gjenstår å ta lysekthetsprøver av garnet.

Resten av garnet beiset i beis 3, ble farget i etterbad av rødskiveslørsopp-hatter og i et bad av gulrandkjuke. Fargene ble like bra, og lik det jeg vanligvis får når jeg tidligere beiset på „gamlemåten“ i 85 grader. Gunvor sier: „Jeg kommer til å fortsette å beise med oppskrift 3. Beisen kan stå i bøtta/karet i flere uker dersom det ikke er for varmt i rommet. Hos meg var det 15 grader i rommet beisen stod, men det må nok forskes litt mer på dette!“

 

Kirsti Ruden Østlund – Beising med kråkefot

Kirsti ville prøve naturlige beisemidler og sanket og tørket myk kråkefot, Lycopodium clavatum til dette formålet. Hun hadde to beisebad, ett med alun og ett med kråkefot. Det var lik vektmengde av alun og kråkefot; garnet ble kjølt ned i beisebadet. Alun- og kråkefotbeiset garn ble farget i samme fargebad. Det kråkefotbeisete garnet ble mye lysere på farge enn det alunbeisete, se foto.

Irene Karlsen – Beising og farging av papir og lin. Bistand til Nord-Norske kunstnere som anvender dette i sin kunst.

Irene har samarbeidet med nord-norske kunstnere. Sammen med Hilde Hauan har hun farget store silkeflak med rødskiveslørsopp som er vist i utstilling i Tromsø. Silke og hamp krevde en annen beisemetodefor å få frem farge, enn den vanlige; tannin eller garvesyre måtte tilsettes. Irene viste frem papirgarn som var farget. Dette var først lagt i en garvevæske (bark fra bjørk), videre til kaldbeis med alun. I stedenfor å kjøpe tannin, kan man koke bark, vierbark som kokes en time, er velegnet.

Eldbjørg Johansen – Farging med Mahognyslørsopp
Gry Handberg, Toril Bronken og Eldbjørg har hatt et prosjekt med mahognyslørsopp Cortinarius phoeniceus og farget med hatter, stilker og hel sopp, hver for seg; både alun- og tinnbeiset garn ble brukt. Det var ikke forhøyet pH i fargebadene. Det beste resultatet var av hatter, og sammenlignet med garn farget med rødskiveslørsopp C. ominosus var det ikke så store forskjeller i de oppnådde røde fargene. Soppen ble kokt to ganger, og det ble like fine farger hver gang. De tre fargernes erfaring er at mahognyslørsopp og rødskiveslørsopp er like gode fargesopper; se foto av prøvene.

 

Francesca Tullio – Spalting (blåved) og andre måter å bruke sopp til farging

Francesca viste frem et stykke grønnved. Det er begersoppene Chlorociboria sp. som skiller ut stoffer som farger veden soppene vokser på, grønn. Francesca er opptatt av naturlige farger, og har begynt å undersøke hvordan tre kan farges med sopp på egenhånd. En prosess heter spalting (blåved på norsk) og er en naturlig prosess som skjer i naturen hvor sopp farger ved. Boken „Spalted wood“ av Seri C. Robinson viser fargekart over ulike farger på forskjellige trær. Det finnes trær som gir skarpe farger i oransje og rødt, avhengig av hvilken sopp som angriper treet. I Norge finner vi grønn og gul ved. Spalting ødelegger tre etter hvert, men det er ganske verdifullt og dyrt å kjøpe ting laget med spalting pga den lange lange prosessen. Francescas oppskrift på „å spalte“ noe hjemme er: Farget ved knuses i små fliser og blandes med vermiculit (det samme som brukes for å dyrke planter) og litt vann, til den er fuktig. Alt legges i en eske med våte trefliser (det som skal farges). Lokk settes på esken. La den stå i 3 måneder eller mer ved temperatur rundt 20 -25 grader. Ved fra lønn, poppel, kirsebær og valnøtt egner seg.

En lettere og raskere metode å farge ved med sopp er samme metode som som vi farger garn: Treet beises med alun  og legges i et fargebad med sopp. Jeg har farget fine treknapper med denne metoden. Man kan også bruke pigmentet i fargebadet til å lage blekk eller maling, så det er gøy å ikke bare bruke sopp til å farge garn!

 

Herdis Torsvik – Om danning av Fargegruppa i Bergen

Medlemmer i Bergen sopp- og nyttevekstforening med interesse for soppfarging, har dannet en prosjektgruppe. De har benyttet fargekurset fra Studieforbundet natur og miljø og har hatt flere samlinger, 2 beiserunder, 2 fargehelger og vært på turer etter fargesopper. Betsy Samuelsen, som har holdt kurs og demonstrasjoner i soppfarging i Bergen i en årrekke, har vært mentor for gruppen. Det har vært farget privat og i liten gruppe. Å arbeide sammen på denne måten, kan være modell for andre som vil begynne med soppfarging – dette oppmuntrer vi til.

 

Herdis Torsvik og Lise Mølledal: Hvordan høste fargesopp bærekraftig

Fargegruppen har fått spørsmål om sanking av sopp på trær – om det er greit å gjøre dette, og Herdis ville gjerne høre deltakernes mening. Man kan samle fargesopper i ulik skog, men i naturparker og naturreservat er det bare tillatt å samle sopp som vokser på bakken. Bergensgruppen hadde også et spørsmål tilknyttet tømming av rester av beisebad. I Bergen må dette ikke tømmes i avløpet, men leveres til renholdsverket. Et slikt påbud viste seg å være ukjent – de aller fleste fargerne tømmer beisebad-resten i vanlig avløp. I et brukt beisebad skal det ikke være særlig kjemikalier tilbake, og det vil være unødvendig å levere dette til miljøeetaten.

 

Anne og Sidsel Huvestad – Erfaring med farging med „overvintret sopp“

På FFS-treffet Hove i fjor, ble det farget med rustbrunpigg Hydnellum ferrugineum, og den ga en lys brun farge. I løpet av vinteren 2024 har Sidsel latt rustbrunpigg ligge ute, under litt fuktige forhold. Ny farging med overvintret sopp (alunbeiset garn i begge tilfeller) ga en flott blågrønn farge til garnet – meget spennende, se foto. Dette eksperimentet viser at det flere måter å få frem pigmentene i soppene.  Anne hadde farget med fagerbrunpigg Hydnellum geogenium – en sjelden art som gir vakre grønne farger.

 

 

                      Årsmøtesakene ble presentert av Anna-Elise Torkelsen.

FFS-treff 2023 ble arrangert 15. og 16. april på Hove ved Arendal av region Vestfold/Telemark/Agder. FFS-utvalget har hatt 2 møter og behandlet 12 saker. Det har i 2023 blitt gjennomført vellykkete kurs i soppfarging, demonstrasjoner og utstillinger av soppfarget garn og produkter. Vi venter på mer informasjon om det 20th IFFS skal arrangeres 12.-18. januar 2025 i Teror på Gran Canaria.

Valg: I FFS-utvalget er Inger Walker og Anna-Elise Torkelsen på valg – begge ble gjenvalgt for to år. FFS-utvalget har i 2024 denne sammensetning: Anna-Elise Torkelsen, Grete Hollerud, Inger Walker, Inger Lise Walter og Gry Handberg (repr. for NSNF); oppnevnes av styret i NSNF. Regionskontaktene velges for ett år. Tre hadde frasagt seg gjenvalg: Trine Bathen, Toril Deildok og Gunvor Bollingmo. De som overtar vervene er Marit Eriksen, Therese Sjøvoll og Linda Thiis. Regionskontaktene Anne Huvestad, Irene Karlsen, Heidi Pedersen, Randi Nordal og Herdis Torsvik tok gjenvalg fo et nytt år. Regionskontaktene som har hatt vervet i mange år ble takket for sin innsats med varm applaus, og de nye ble ønsket velkommen. Gry Handberg har ansvaret for hjemmesiden og Facebook-gruppen.

FFS-treff 2025 arrangeres i Bergen av region Vestland.

 

Prosjekt rødskiveslørsopper 2023 – referat fra prosjektet ved Anna-Elise Torkelsen.

Prosjektet har foregått i fire sesonger og interessen for å delta i prosjektet har økt. 44 innsamlere har tilsammen levert 313 prøver (2020, 2021,2022, 2023.) I 2023 ble 97 prøver sendt til sekvensering. Resultatene av 2023-sekvenseringen har vi per dato ikke mottatt, så rapporten viste data fra de tre foregående sesongene. Av det sekvenserte materialet (totalt 216 kollekter) er 100 kollekter rødskiveslørsopp, Cortinarius ominosus, 23 falsk rødskiveslørsopp, C. semisanguineus, 9 C. aff semisanguinus og 19 blodskiveslørsopp C. cruentiphyllus. Dessuten er rustskiveslørsopp, C. pseudofervidus, mahognyslørsopp, C. phoeniceus,  kanelslørsopp C. cinnamomeus, gulkantslørsopp, C. malicorius,  mørk kanelslørsopp, C. pellstonianus (=C. sommerfeltii) og blodrød slørsopp C. sanguineus identifisert i det innsamlete materialet. Rustskiveslørsopp har tidligere vært navn på Cortinarius fervidus. Interessant viser de siste resultatene at vi ikke har C. fervidus i Norge. Den er en sydlig art, og våre funn er av C. pseudofervidus, og det norske navnet flyttes til denne.

Det innsamlete og sekvenserte materialet viser at C. ominosus, rødskiveslørsopp er den vanligste arten vi samler og farger med og ikke C. semisanguineus, falsk rødskiveslørsopp slik vi tidligere har trodd. Vi må finne gode morfologiske og økologiske karakterer som vi kan benytte i felt for å skille artene. Det viser seg at karakteren „rød stilkbasis“ er en viktig karakter for å skille de to artene og likeså voksested – rødskiveslørsopp er vanligst i furuskog, mens falsk rødskiveslørsopp finnes både furuskog i og i granskog.

Det er en økning i funn av blodskiveslørsopp, og det er spennende. Så langt ser vi at den vokser i granskog med bjørk, den er ikke rød ved basis, og den har en gulbrun farge på hatten. Flere fargere har nå farget med både rødskiveslørsopp og blodskiveslørsopp og erfarer at sistnevnte gir den sterkeste og flotteste rødfargen.

En fullstendig rapport fra prosjektet med alle funndata, vil være klar når vi får resultatene fra 2023-sekvenseringen. FFS-utvalget har i samråd med NSNF tatt beslutningen om å avslutte Prosjekt rødskiveslørsopper etter fire sesonger.

 

 

På FFS-treffene er utstillingen et populært innslag – i år var det mange fargerike bidrag

Gunvor takket deltakerne for godt fremmøte og stort engasjement på treffet og ønsket alle vel hjem. Lillemor takket arrangements-komiteen, Gunvor Bollingmo, Grete Hollerud, Kari Østengen, Kirsti Ruden Østlund og Annlaug Nielsen for et flott, innholdsrikt og  vellykket FFS-treff.                                                                                                                                                                                                                                                  Innlegg til hjemmesiden sendes til Gry Handberg hanroer@online.no Invitasjoner/referater legges fortløpende på hjemmesiden.

 

Ønsker du å være med i Facebook-gruppen, ta kontakt med Gry Handberg.

 

 

 

 

 

Anna-Elise Torkelsen

Oslo, 30.06.2024